Radius-kalkulator – fra omkrets til diameter, radius og areal

Fra omkrets til diameter

Diameteren er omkretsen delt på pi: d = O ÷ π. Radius er halvparten av det: r = O ÷ (2π). Det er nyttig fordi omkretsen ofte er det eneste du kan måle. Du får ikke målt tvers gjennom et tre, en stolpe eller et rør, men du kan legge et målebånd rundt.

Eksempel: tykkelsen på et tre

Du legger målebåndet rundt stammen og får 157 cm. Diameteren er 157 ÷ π ≈ 49,97 cm, altså omtrent en halv meter, og radius er 24,99 cm. I skogbruket måles diameteren i brysthøyde, 1,3 m over bakken, og det er den diameteren som brukes når man anslår hvor mye tømmer et tre gir.

Alle sammenhengene

Når du først har radius, får du resten: omkrets 2πr og areal πr². Vil du ha forklaring på hver av dem, se omkrets av sirkel og areal av sirkel.

Fra areal til radius

Gå baklengs gjennom arealformelen: del arealet på π og ta kvadratroten. Et rundt bed på 50 m² har radius √(50 ÷ π) = 3,99 m og diameter 7,98 m. Det er en grei måte å finne ut hvor stort en sirkel må være for å dekke et bestemt areal.

Der du trenger det i praksis

• Ringstørrelse. Mål innsiden av fingeren med en papirstrimmel. En innvendig omkrets på 54 mm gir en indre diameter på 17,2 mm. Se ringstørrelse-kalkulatoren for størrelsestabellen.
• Rør og slanger. Et rør med utvendig omkrets 35 mm har en ytre diameter på 11,1 mm. Husk at innvendig diameter er mindre på grunn av godset.
• Stolper og søyler. Diameteren trenger du når du skal bore hull eller kjøpe beslag som passer.
• Jorda. Ekvator er omtrent 40 075 km lang. Det gir en diameter på 12 756 km.

Vanlige feil

Den vanligste feilen er å blande radius og diameter, for eksempel å sette diameteren inn i formelen for areal (πr²). Da blir arealet fire ganger for stort. En annen feil er å dele omkretsen på 3 i stedet for π. Det gir en diameter som er rundt 4,7 % for stor, og det er nok til at et lokk eller en mansjett ikke passer.