Brekkstangsformelen – regn ut egenkapitalrentabiliteten
Fyll inn totalkapitalrentabilitet, lånerente, gjeld og egenkapital. Brekkstangsformelen viser egenkapitalrentabiliteten, og hvor mange prosentpoeng gjelden løfter eller trekker den ned.
Resultat
Egenkapitalrentabilitet ved ulik gjeldsgrad (gjeldsrente 6 %; siste kolonne viser EKR hvis TKR halveres til 5 %)
| Gjeldsgrad | EK-andel | EKR | EKR, TKR 5 % |
|---|---|---|---|
| 0 | 100 % | 10 % | 5 % |
| 0,5 | 66,7 % | 12 % | 4,5 % |
| 1 | 50 % | 14 % | 4 % |
| 1,5 (din) | 40 % | 16 % | 3,5 % |
| 2 | 33,3 % | 18 % | 3 % |
| 3 | 25 % | 22 % | 2 % |
| 4 | 20 % | 26 % | 1 % |
Slik er det regnet ut
- EKR = TKR + (TKR − r) × G ÷ EK
- = 10 % + (10 % − 6 %) × 6 000 000 kr ÷ 4 000 000 kr
- = 10 % + 4 × 1,5 = 10 % + 6 prosentpoeng
- = 16 %
Formel
TKR = totalkapitalrentabilitet, r = gjeldsrente
G = gjeld, EK = egenkapital (G ÷ EK = gjeldsgrad)
Brekkstangsformelen
Brekkstangsformelen viser hvordan egenkapitalrentabiliteten (EKR) avhenger av tre ting: hvor godt bedriften forrenter all kapital (TKR), hva gjelden koster (r), og hvor mye gjeld bedriften har i forhold til egenkapitalen (gjeldsgraden G/EK):
EKR = TKR + (TKR − r) × G ÷ EK
Alle rentesatsene er før skatt. Leddet (TKR − r) × G/EK er brekkstangseffekten: hvor mange prosentpoeng gjelden legger til eller trekker fra.
Eksempel
En bedrift har TKR på 10 %, betaler 6 % rente på gjelden, og har 6 000 000 kr i gjeld og 4 000 000 kr i egenkapital. Gjeldsgraden er 6 000 000 ÷ 4 000 000 = 1,5.
EKR = 10 % + (10 % − 6 %) × 1,5 = 10 % + 6 prosentpoeng = 16 %.
Hver lånte krone tjener 10 øre og koster 6 øre. De 4 øre som blir igjen, går til eierne, og fordi det er 1,5 lånte kroner per eid krone, får eierne 6 prosentpoeng ekstra. Etter 22 % selskapsskatt blir EKR 16 % × 0,78 = 12,48 %.
Positiv og negativ brekkstang
- TKR høyere enn gjeldsrenten: gjelden øker EKR. Jo mer gjeld, desto høyere EKR.
- TKR lavere enn gjeldsrenten: gjelden trekker EKR ned. Faller TKR til 5 % i eksempelet, blir EKR 5 % + (5 % − 6 %) × 1,5 = 3,5 %.
- TKR lik gjeldsrenten: gjelden har ingen effekt, og EKR blir lik TKR.
Tabellen under resultatet viser hvordan EKR endrer seg med gjeldsgraden, både med din TKR og hvis TKR halveres. Den viser kjernen i brekkstangen: Gjeld forsterker gode år og gjør dårlige år verre.
Hvorfor formelen stemmer
Kaller vi resultatet før skatt R og rentekostnadene r × G, er TKR = (R + r × G) ÷ (G + EK). Løser du for R og deler på EK, får du R ÷ EK = TKR + (TKR − r) × G ÷ EK. Formelen gir derfor nøyaktig samme svar som å regne egenkapitalrentabiliteten direkte, så lenge du bruker de samme gjennomsnittstallene for gjeld, egenkapital og totalkapital.
Risikoen med mye gjeld
Brekkstangen frister til å låne mye når det går bra. Men renten må betales uansett resultat, og en bedrift med høy gjeldsgrad tåler mindre før egenkapitalen tapes. Banker ser derfor på egenkapitalandelen og rentedekningsgraden før de låner ut mer. Formelen forutsetter også at TKR og renten ikke endrer seg når gjelden øker, noe som sjelden holder i praksis: Mer gjeld gir ofte høyere rente.
Har du ikke TKR, kan du regne den ut med totalkapitalrentabilitet-kalkulatoren først.
Spørsmål og svar
Hva er brekkstangsformelen?
Brekkstangsformelen er EKR = TKR + (TKR − r) × G/EK. Den viser at egenkapitalrentabiliteten øker med gjelden så lenge totalkapitalrentabiliteten er høyere enn gjeldsrenten.
Hva er brekkstangseffekten?
Brekkstangseffekten er leddet (TKR − r) × G/EK, altså hvor mange prosentpoeng gjelden løfter eller senker egenkapitalrentabiliteten.
Når er brekkstangseffekten negativ?
Når totalkapitalrentabiliteten er lavere enn gjeldsrenten. Da koster gjelden mer enn den tjener inn, og EKR blir lavere enn TKR.
Gjelder brekkstangsformelen før eller etter skatt?
Formelen brukes med tall før skatt. Vil du ha EKR etter skatt, ganger du med (1 − skattesatsen). Med 22 % skatt blir 16 % før skatt til 12,48 % etter skatt.
Fikk du svaret du trengte?
Takk! Lagre kalkulatoren med stjernen, så finner du den raskt neste gang.