Fondskostnader – hva koster forvaltningshonoraret over tid?

Hvorfor små prosenter blir store beløp

Forvaltningshonoraret regnes av hele verdien i fondet, ikke av gevinsten. Gir fondet 7 % før kostnader og tar 1,5 % i honorar, går over en femdel av avkastningen til fondet hvert år. Og de pengene som trekkes ut, gir ingen avkastning videre. Effekten vokser derfor for hvert år.

Eksempel

Du har 100 000 kr og sparer 1 000 kr i måneden i 20 år. Begge fondene gir 7 % før kostnader. Indeksfondet (fond A) koster 0,2 % i året, det aktive fondet (fond B) 1,5 %.

• Fond A: 867 177 kr
• Fond B: 711 037 kr
• Forskjell: 156 141 kr

Du har betalt 106 075 kr i honorar i fond B, men den totale kostnaden er 183 468 kr når du tar med avkastningen pengene ville gitt. Det er 33,1 % av hele avkastningen. Sparer du i 30 år, øker forskjellen mellom fondene til 479 891 kr.

Selv en liten forskjell teller. Koster fond B 0,5 % i stedet for 1,5 %, gir fond A fortsatt 39 237 kr mer etter 20 år.

Indeksfond eller aktivt forvaltet fond?

Et indeksfond kjøper alle aksjene i en indeks, for eksempel verdensindeksen, og forsøker ikke å velge vinnere. Det holder kostnadene lave. Et aktivt forvaltet fond har forvaltere som plukker aksjer de tror vil gjøre det bedre enn markedet, og tar mer betalt for det.

For at det aktive fondet skal lønne seg, må det slå indeksen med minst hele kostnadsforskjellen, år etter år. I eksempelet over må fond B gi 1,3 prosentpoeng mer avkastning før kostnader bare for å ende likt. Undersøkelser av fondsmarkedet, blant annet SPIVA-rapportene fra S&P, viser at et flertall av aktive aksjefond gjør det dårligere enn indeksen over 10–15 år. Noen aktive fond slår markedet, men det er vanskelig å vite på forhånd hvilke.

Hvilke kostnader finnes?

• Løpende kostnader (forvaltningshonorar og andre faste kostnader) står i fondets nøkkelinformasjonsdokument. Det er dette tallet du skal fylle inn.
• Tegnings- og innløsningsgebyr tas av noen fond når du kjøper eller selger. De fleste indeksfond har ikke det.
• Resultatavhengig honorar: noen aktive fond tar ekstra betalt når de slår indeksen.
• Plattformgebyr: noen banker og meglere tar et eget gebyr for å holde fondene.

Finansportalen.no har en oversikt der du kan sammenligne kostnadene i fondene som selges i Norge.

Tips

• Sjekk hva fondene du har i dag faktisk koster. Mange har gamle, dyre fond fra banken uten å vite det.
• Bytter du fond på en aksjesparekonto, utløser du ikke skatt. Utenfor ASK kan et bytte gi skatt på gevinsten.
• Kostnadene gjelder også engangsbeløp: 100 000 kr i 20 år gir 85 174 kr mer i fond A enn i fond B i eksempelet.
• Se hva hele sparingen kan vokse til med fondssparingskalkulatoren, og hvordan tid virker med rentes rente.