Budsjettkalkulator – sett opp månedsbudsjettet

Slik setter du opp et månedsbudsjett

Et budsjett er en oversikt over hva som kommer inn og hva som går ut hver måned. Start med inntekten etter skatt, altså det som faktisk kommer inn på kontoen. Før så opp de faste utgiftene, deretter de variable, og sett av et beløp til sparing. Det som er igjen, er buffer til det uforutsette.

1. Inntekt: Bruk lønn etter skatt i en vanlig måned. Har du variabel inntekt, bruk et forsiktig snitt. Se lønn etter skatt.
2. Faste utgifter: husleie eller boliglån, felleskostnader, forsikring, strøm, mobil, internett, barnehage og avdrag på gjeld.
3. Variable utgifter: mat, transport, klær, fritid og gaver. Se på kontoutskriftene for de siste tre månedene for å finne et realistisk tall.
4. Sparing: Sett opp et fast trekk rett etter lønning, så sparer du før du bruker.

Eksempel

Med 38 000 kr i lønn etter skatt, 14 000 kr i boutgifter, 6 500 kr til mat og 12 400 kr til andre utgifter, blir utgiftene 32 900 kr. Med 3 000 kr i fast sparing har du 2 100 kr til overs hver måned, 25 200 kr i året. Sparingen og overskuddet utgjør 13,4 % av inntekten. Boutgiftene tar 36,8 %.

Ikke glem de årlige utgiftene

Mange budsjetter sprekker på utgifter som ikke kommer hver måned: bilforsikring, årsavgift, service og dekk, tannlege, julegaver, ferie og kommunale avgifter. Summer det du bruker på slike ting i løpet av et år, del på 12 og legg det inn under «Annet» eller riktig post. Sett beløpet til side på en egen konto hver måned, så er pengene der når regningen kommer.

Juni og desember

Har du vanlig skattetrekk, betaler du ingen skatt i juni og halv skatt i november eller desember, og i juni kommer feriepengene. Disse månedene er gode å bruke til å fylle opp bufferen, ikke bare til ferie og jul.

Er budsjettet ditt fornuftig?

OsloMet SIFO lager et referansebudsjett som viser hva ulike typer husholdninger normalt bruker på mat, klær, transport og andre ting. Det er et godt sammenligningsgrunnlag, og bankene bruker det når de vurderer lånesøknader. En vanlig tommelfingerregel er også 50/30/20: rundt halvparten til nødvendige utgifter, 30 % til det du har lyst på, og 20 % til sparing og ekstra nedbetaling av gjeld.

Når budsjettet ikke går opp

• Se etter abonnementer du ikke bruker. Summen blir ofte større enn du tror; se abonnementskalkulatoren.
• Sammenlign strømavtale, forsikringer og mobilabonnement. Bytte kan gi flere tusen kroner i året.
• Har du dyr forbruksgjeld, kan refinansiering gi lavere månedsbeløp og lavere totalkostnad.
• Skal du kjøpe bolig, bruk budsjettet til å finne hva du har til boliglånet, og regn videre i kalkulatoren for hvor mye du kan låne.

Har du problemer med å betale regningene, kan du få gratis økonomirådgivning hos NAV.