Når kan jeg gå av med pensjon? Alderspensjonen fra folketrygden kan tas ut fleksibelt fra 62 til 75 år, tidligst fra måneden etter at du fyller 62. Før 67 år kan du bare gå av hvis du har tjent opp nok pensjon, og jo tidligere du begynner, desto mindre får du hvert år. I regneeksempelet under gir uttak ved 62 år 200 910 kr i året, mot 285 075 kr ved 67 år.
Tallene for ditt eget kull og din egen opptjening finner du ved å logge inn på Din pensjon på nav.no. Her får du reglene som gjelder i 2026, og hva valget av uttaksalder betyr.
Aldersgrensene du bør kjenne
| Alder | Hva skjer |
|---|---|
| 62 år | Tidligste uttak av alderspensjon, fra måneden etter at du fyller 62, hvis opptjeningen er høy nok. Også tidligste uttak av AFP i privat sektor, innskuddspensjon fra jobben og IPS. |
| 67 år | Garantipensjon (minstepensjon) kan tas ut. Mange tjenestepensjoner er beregnet ut fra 67 år. |
| 70 år | Den laveste aldersgrensen en bedrift kan sette for når de ansatte må slutte. |
| 72 år | Stillingsvernet etter arbeidsmiljøloven opphører. |
| 75 år | Du tjener opp alderspensjon i folketrygden til og med året du fyller 75. |
Eksempel: Er du født 3. mars 1966, fyller du 62 år 3. mars 2028 og kan tidligst ta ut alderspensjon fra 1. april 2028. Du fyller 67 år 3. mars 2033. Noen yrker i offentlig sektor har særaldersgrense, for eksempel 60, 63 eller 65 år, med egne regler for pensjon.
Kan du gå av ved 62?
Bare hvis du har tjent opp nok. For å ta ut pensjon før 67 år må opptjeningen være så høy at pensjonen du får fra 67 år, minst blir like stor som garantipensjonen. NAV sjekker dette automatisk når du søker. Mange med lang deltid eller lav inntekt oppfyller ikke kravet og må vente.
Garantipensjonen er minstepensjonen for deg som er født i 1963 eller senere. Fra 1. mai 2026 er den 253 787 kr i året for enslige (høy sats) og 234 765 kr for de fleste gifte og samboere (ordinær sats), med full trygdetid. Se hva som gjelder for deg i kalkulatoren for minstepensjon.
Hva uttaksalderen betyr for pensjonen
For deg som er født i 1963 eller senere, legges 18,1 % av inntekten opp til 7,1 G (969 498 kr i 2026) inn i en pensjonsbeholdning hvert år. Når du tar ut pensjon, deles beholdningen på et delingstall. Delingstallet er høyere jo tidligere du går av, fordi pengene skal vare flere år. Det fastsettes for hvert årskull det året kullet fyller 61.
Eksempel: uttak ved 62, 67 eller 70 år
Du er 41 år, tjener 600 000 kr og begynte å jobbe som 25-åring. Hvert år tjener du opp 18,1 % × 600 000 = 108 600 kr. Vi antar at du slutter å jobbe når du tar ut pensjonen, og bruker avrundede eksempeltall for delingstallet. Ditt eget delingstall finner du hos NAV.
| Uttak ved | Pensjonsbeholdning | Delingstall (eksempel) | Pensjon per år | Per måned | Andel av lønnen |
|---|---|---|---|---|---|
| 62 år | 4 018 200 kr | 20 | 200 910 kr | 16 743 kr | 33 % |
| 67 år | 4 561 200 kr | 16 | 285 075 kr | 23 756 kr | 48 % |
| 70 år | 4 887 000 kr | 14 | 349 071 kr | 29 089 kr | 58 % |
Å gå av ved 62 i stedet for 67 gir i dette eksempelet 84 165 kr mindre i året, resten av livet. To ting drar samme vei: du tjener opp mindre, og beholdningen fordeles på flere år. Venter du til 70, får du nesten 64 000 kr mer i året enn ved 67. Beløpene er før skatt og i dagens kroner. Regn på dine egne tall i pensjonskalkulatoren, gjerne med pensjonsbeholdningen fra nav.no.
Delvis uttak og jobb ved siden av
Du trenger ikke velge alt eller ingenting. Alderspensjonen kan tas ut helt eller delvis: 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 %. Pensjonen fra folketrygden kan kombineres fritt med arbeidsinntekt uten at den blir redusert, og du tjener opp ny pensjon av lønnen til og med året du fyller 75.
Mange tar ut deler av pensjonen og jobber redusert de siste årene. Husk at det du tar ut tidlig, fordeles på flere år, så pensjonen per år blir lavere enn om du venter. Pensjon har lavere trygdeavgift enn lønn: 5,1 % mot 7,6 % i 2026.
AFP, tjenestepensjon og IPS
Folketrygden er for de fleste den største delen av pensjonen, men ikke hele:
- AFP i privat sektor kan tidligst tas ut fra 62 år hvis bedriften har AFP-ordning og du oppfyller kravene. Offentlig ansatte født 1963 eller senere har en egen AFP-ordning. Reglene er detaljerte, så sjekk med arbeidsgiveren og NAV.
- Tjenestepensjon fra private arbeidsgivere er minst 2 % av lønnen. Innskuddspensjonen kan tas ut fra 62 år og utbetales over minst 10 år. Se OTP-kalkulatoren.
- IPS (individuell pensjonssparing) kan tas ut fra 62 år. Utbetalingen må vare i minst 10 år og minst til du fyller 80.
All tjenestepensjon du har tjent opp, ser du samlet på norskpensjon.no.
Lønner det seg å spare i IPS?
Fra 2026 kan du sette inn inntil 25 000 kr i året i IPS med skattefradrag, opp fra 15 000 kr. Fradraget er 22 %, så fullt innskudd gir 5 500 kr lavere skatt. Pengene vokser uten skatt underveis og er fritatt for formuesskatt, men de er låst til du er 62, og utbetalingen skattlegges som pensjon.
Eksempel: Du setter inn 15 000 kr i året i 25 år, med 5 % årlig avkastning. Kontoen vokser til 715 906 kr. Med 31,1 % skatt ved uttak sitter du igjen med 493 260 kr. Sparer du i stedet det innskuddet faktisk kostet deg etter fradraget, 11 700 kr i året, i fond på aksjesparekonto, har du 457 788 kr etter skatt. IPS gir altså 35 472 kr mer. Med kort tid og lav avkastning kan regnestykket snu. Hvorfor tiden betyr så mye, ser du i artikkelen om rentes rente. Prøv dine egne tall i IPS-kalkulatoren og pensjonssparingskalkulatoren.
Blir pensjonsalderen høyere?
Trolig, for dem som er født i 1964 eller senere. Partiene bak pensjonsforliket fra 2024 er enige om at aldersgrensene skal øke gradvis i takt med levealderen, både 62-årsgrensen og 67-årsgrensen. Etter forslaget vil grensene øke med én til to måneder per årskull, om lag ett år per tiår.
NAV opplyser at det ennå ikke er bestemt når endringene trer i kraft. Inntil videre gjelder grensene i tabellen over. Er du født i 1964 eller senere, bør du følge med på Din pensjon på nav.no, der grensene for ditt kull blir oppdatert.
Sjekkliste før du bestemmer deg
- Logg inn på Din pensjon på nav.no og se pensjonsbeholdningen og hva du får ved ulike uttaksaldre.
- Sjekk tjenestepensjon og eventuell AFP på norskpensjon.no.
- Regn på hva du trenger å leve av etter skatt, og sammenlign med pensjonen.
- Vurder delvis uttak eller å jobbe litt lenger. Hvert år du venter, gir høyere pensjon resten av livet.
- Vil du gå av tidlig, kan egen sparing, for eksempel i IPS, dekke noe av gapet mellom lønnen og pensjonen.
Mer om sparing og privatøkonomi finner du på wikinorge.no.
