Ekstra nedbetaling på lån – hvor mye sparer du?
Legg inn restgjeld, rente og gjenværende nedbetalingstid, og hvor mye ekstra du vil betale. Du ser hvor mye du sparer i renter, både før og etter rentefradraget, og hvor mye tidligere du blir ferdig med lånet.
Resultat
Forutsetter uendret rente gjennom hele lånetiden og at ekstra innbetaling skjer fra og med neste måned.
Formel
Med ekstra E per måned: restgjeldneste = restgjeld × (1 + r) − (T + E)
Spart = renter uten ekstra − renter med ekstra
Etter skatt: spart × (1 − 0,22)
Slik virker ekstra nedbetaling
Alt du betaler ekstra på et lån, går rett til å redusere restgjelden. Da beregnes rentene av et lavere beløp hver eneste måned resten av lånetiden. Beholder du samme terminbeløp, går en større del av hver termin til avdrag, og lånet blir nedbetalt tidligere. Kalkulatoren går gjennom lånet måned for måned og sammenligner rentene med og uten ekstra innbetaling.
Eksempel
Du har 2 500 000 kr igjen på boliglånet, 5,3 % rente og 22 år igjen. Terminbeløpet er 16 059 kr. Betaler du 2 000 kr ekstra hver måned, blir lånet nedbetalt 4 år og 1 måned tidligere, og du sparer 365 843 kr i renter. Etter rentefradraget på 22 % er den reelle besparelsen 285 357 kr. Det tilsvarer en sikker, skattefri avkastning lik lånerenten etter rentefradraget.
Kortere tid eller lavere terminbeløp?
Betaler du inn en engangssum, kan banken enten beholde terminbeløpet, slik at lånet blir kortere, eller regne ut et nytt og lavere terminbeløp med samme sluttdato.
- Kortere lånetid gir størst rentebesparelse, fordi gjelden synker raskere hele veien.
- Lavere terminbeløp gir mer luft i budsjettet hver måned, men mindre spart totalt.
Med 100 000 kr innbetalt på et lån på 1 000 000 kr med 6 % rente og 20 år igjen, faller terminbeløpet fra 7 164 kr til 6 448 kr hvis du velger lavere terminbeløp, og du sparer 71 943 kr i renter. Velger du kortere lånetid, blir du ferdig 3 år og 5 måneder tidligere og sparer 198 551 kr.
Lønner det seg å betale ned lånet ekstra?
Ekstra nedbetaling gir en garantert gevinst lik lånerenten etter skatt. Med 5,3 % rente og 22 % rentefradrag er det 4,13 % per år, uten risiko. Det er mye sammenlignet med en vanlig sparekonto, der du også skatter av renteinntektene. Aksjefond kan gi høyere avkastning over tid, men med risiko. Sammenlign med rentes rente-kalkulatoren eller fondssparingskalkulatoren.
Men tenk på bufferen
- Penger du har betalt inn på et vanlig nedbetalingslån, får du ikke ut igjen uten et nytt lån. Behold en buffer på konto.
- Har du rammelån, kan du betale ned og trekke opp igjen fritt, så der er ekstra nedbetaling mer fleksibelt.
- Betal ned dyr gjeld først. Kredittkort og forbrukslån har mye høyere rente enn boliglånet; se nedbetalingskalkulatoren.
- Har du fastrente, kan ekstra innbetaling utløse overkurs. Spør banken først.
De fleste banker lar deg betale ekstra på lån med flytende rente uten gebyr, i nettbanken eller ved å øke det faste trekket. Vil du se hele lånet på nytt med nytt beløp, bruk boliglånskalkulatoren.
Spørsmål og svar
Hvor mye sparer jeg på å betale 2 000 kr ekstra i måneden på boliglånet?
På et lån på 2,5 millioner med 5,3 % rente og 22 år igjen sparer du 365 843 kr i renter, og lånet blir nedbetalt 4 år og 1 måned tidligere. Etter rentefradraget er besparelsen 285 357 kr.
Er det lurt å betale ekstra på boliglånet?
Det gir en sikker avkastning lik renten etter skatt. Det er lurt når du har en buffer og ikke har dyrere gjeld, men pengene er bundet i boligen.
Koster det noe å betale ned ekstra på lånet?
På lån med flytende rente er ekstra innbetaling vanligvis gratis. På fastrentelån kan banken kreve overkurs hvis renten har falt siden avtalen ble inngått.
Bør jeg velge kortere løpetid eller lavere terminbeløp?
Kortere løpetid sparer mest renter. Lavere terminbeløp gir mer å rutte med hver måned. Velg ut fra hva som er viktigst for deg.
Fikk du svaret du trengte?
Takk! Lagre kalkulatoren med stjernen, så finner du den raskt neste gang.