Depresjonstest (PHQ-9)
Ni spørsmål om hvordan du har hatt det de siste to ukene, og ett om hverdagen. Testen bygger på PHQ-9, et kartleggingsskjema som også brukes av fastleger, og gir deg en pekepinn – ikke en diagnose.
Har du det svært vondt akkurat nå? Ring 113 hvis livet er i fare, legevakten på 116 117, eller snakk med noen hos Mental Helse på 116 123 (døgnåpen).
Om PHQ-9
PHQ-9 (Patient Health Questionnaire-9) ble utviklet av de amerikanske forskerne Kurt Kroenke, Robert Spitzer og Janet Williams og publisert i 2001. De ni spørsmålene tilsvarer de ni kjennetegnene på depresjon i diagnosemanualen DSM. Skjemaet er et av de mest brukte i verden for å kartlegge depressive plager, både i allmennpraksis og i forskning, og det er prøvd ut på norsk. Det er gratis å bruke.
Spørsmålene her følger PHQ-9 i innhold og rekkefølge, med samme svaralternativer og samme poeng.
Slik regnes poengsummen ut
For hvert av de ni spørsmålene får du 0 poeng for «Ikke i det hele tatt», 1 for «Flere dager», 2 for «Mer enn halvparten av dagene» og 3 for «Nesten hver dag». Summen blir mellom 0 og 27. Det tiende spørsmålet, om hvor vanskelig plagene gjør hverdagen, teller ikke med i summen.
| Poeng | Grad av depressive symptomer |
|---|---|
| 0–4 | Ingen eller minimale |
| 5–9 | Milde |
| 10–14 | Moderate |
| 15–19 | Moderat alvorlige |
| 20–27 | Alvorlige |
Grensene er de samme som i studien som lanserte PHQ-9. Der fanget en poengsum på 10 eller mer opp 88 % av dem som hadde alvorlig depresjon (major depression), mens 88 % av dem som ikke hadde det, fikk under 10. Derfor brukes 10 ofte som grensen for når det er lurt med en nærmere vurdering.
Slik bør du lese resultatet
PHQ-9 er et kartleggingsskjema, ikke en diagnose. En høy poengsum betyr ikke at du har en depresjon, og en lav poengsum betyr ikke at alt er bra. Mange av plagene, som dårlig søvn og lite energi, kan også ha andre årsaker, for eksempel stress, sorg, fysisk sykdom, medisiner eller alkohol. Bare en lege eller psykolog som snakker med deg, kan si om det er en depresjon.
Testen spør bare om de siste to ukene. Har du hatt det tungt lenger, eller har du hatt lignende perioder før, er det verdt å nevne for legen.
Her kan du få hjelp
- Fastlegen er det beste stedet å begynne. Legen kan snakke med deg om hvordan du har det, se etter andre årsaker og sammen med deg finne ut hva som kan hjelpe – for eksempel samtaler, psykolog eller andre tiltak.
- Kommunen har psykisk helsetjeneste, og mange kommuner har «Rask psykisk helsehjelp», som du kan kontakte uten henvisning.
- Legevakt, 116 117, når det ikke kan vente til fastlegen har time.
- Medisinsk nødtelefon, 113, hvis livet er i fare.
- Mental Helse hjelpetelefon, 116 123, og Kirkens SOS, 22 40 00 40, er døgnåpne. Du kan være anonym.
Kilder
- Kroenke, K., Spitzer, R. L. og Williams, J. B. W. (2001). The PHQ-9: Validity of a brief depression severity measure. Journal of General Internal Medicine, 16(9), 606–613.
- Kroenke, K. og Spitzer, R. L. (2002). The PHQ-9: A new depression diagnostic and severity measure. Psychiatric Annals, 32(9), 509–515.
- Wisting, L. mfl. (2021). Psychometric properties of the Norwegian version of the Patient Health Questionnaire-9 (PHQ-9) in a large female sample of adults with and without eating disorders. BMC Psychiatry, 21, 6.
- Helsenorge.no: «Depresjon».