ADHD-test – kjenner du deg igjen?
Tolv utsagn om oppmerksomhet, organisering, uro og impulsivitet. Du ser hvor mye du kjenner deg igjen, og hva du kan gjøre hvis du vil få det undersøkt.
Dette er en selvtest for refleksjon. Den er ikke et godkjent screeningskjema og kan ikke si om du har ADHD – det kan bare en utredning. Svarene dine lagres ikke.
Slik fungerer testen
Testen har tolv utsagn om tre typer vansker som ofte forbindes med ADHD: oppmerksomhet, organisering og hukommelse, og uro og impulsivitet. Du svarer hvor ofte hvert utsagn har stemt for deg de siste seks månedene. Vi teller hvor mange utsagn du har svart «Ofte» eller «Svært ofte» på, totalt og innen hvert område.
De to siste spørsmålene, om barndommen og om hvor mye vanskene går ut over hverdagen, teller ikke med i tallet. De brukes til rådene i resultatet, fordi de er viktige når fagfolk vurderer ADHD.
Hva er ADHD?
ADHD (attention deficit hyperactivity disorder) er en nevroutviklingsforstyrrelse med vansker med oppmerksomhet, aktivitetsnivå og impulskontroll. Rundt 5 % av barn og 2–3 % av voksne har ADHD. Mange får diagnosen først i voksen alder. Hos voksne er indre uro, rastløshet og vansker med å planlegge og fullføre ofte tydeligere enn synlig hyperaktivitet.
For at fagfolk skal stille diagnosen, må tegnene ha vært der før 12-årsalderen, vise seg i flere sammenhenger – for eksempel både hjemme og på jobb eller skole – og gå tydelig ut over hverdagen. Mange andre ting kan gi lignende vansker, for eksempel søvnmangel, stress, angst, depresjon, stoffskiftesykdom eller rusbruk.
Slik leser du resultatet
- 0–3 utsagn ofte eller svært ofte: Du kjenner deg igjen i få av trekkene.
- 4–7 utsagn: Du kjenner deg igjen i en del av trekkene.
- 8–12 utsagn: Du kjenner deg igjen i mange av trekkene.
Utsagnene er skrevet av Kalkulatorkongen, og inndelingen er bare en hjelp til å lese svarene. Det finnes ingen fasit for hvor mange utsagn som «betyr» ADHD i denne testen. Mange uten ADHD kjenner seg igjen i flere av dem, særlig i stressende perioder, og noen med ADHD kjenner seg igjen i få.
Slik kan du bli utredet
- Voksne: Snakk med fastlegen. Fastlegen gjør en første vurdering, ofte med et kartleggingsskjema som ASRS fra Verdens helseorganisasjon, og kan henvise deg til utredning ved et distriktspsykiatrisk senter (DPS).
- Barn og unge: Snakk med fastlegen, helsesykepleieren eller skolen. Barn og unge utredes i psykisk helsevern for barn og unge (BUP), ofte i samarbeid med PP-tjenesten.
- Utredningen bygger på samtaler, spørreskjemaer, opplysninger om barndommen og gjerne opplysninger fra noen som kjenner deg godt. Den tar tid, og det er helt normalt.
ADHD Norge har informasjon og tilbud for deg som lurer på ADHD, og for pårørende.
Kilder
- Helsedirektoratet: ADHD – nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging.
- American Psychiatric Association (2013). Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, Fifth Edition (DSM-5).
- Kessler, R. C. mfl. (2005). The World Health Organization Adult ADHD Self-Report Scale (ASRS): a short screening scale for use in the general population. Psychological Medicine, 35(2), 245–256.
- Helsenorge.no: «ADHD».