Autisme-test – kjenner du deg igjen?
Tolv utsagn om sosialt samspill, rutiner, interesser og sanseinntrykk. Du ser hvilke trekk du kjenner deg igjen i, og hvordan du kan få en ordentlig vurdering.
Dette er en selvtest for refleksjon. Den er ikke et godkjent screeningskjema og kan ikke si om du er autist – det kan bare en utredning. Svarene dine lagres ikke.
Slik fungerer testen
Testen har tolv utsagn om tre områder: sosialt samspill og kommunikasjon; rutiner, interesser og detaljer; og sanser og energi. Du svarer hvor godt hvert utsagn stemmer for deg. Vi teller hvor mange utsagn du har svart «Stemmer godt» eller «Stemmer helt» på, totalt og innen hvert område.
De to siste spørsmålene, om barndommen og om hvor mye trekkene gjør hverdagen vanskelig, teller ikke med i tallet. De brukes til rådene i resultatet, fordi de er viktige når fagfolk vurderer autisme.
Hva er autisme?
Autisme er en nevroutviklingsforstyrrelse som påvirker sosialt samspill og kommunikasjon. Mange har også et sterkt behov for forutsigbarhet, sterke interesser og reagerer annerledes på lyd, lys, lukt eller berøring. Det er et spekter: Noen trenger mye hjelp i hverdagen, mens andre klarer seg selv, men bruker mye energi på å tilpasse seg. Omtrent 1 av 100 er autister, og mange – særlig jenter og kvinner – får diagnosen først som voksne.
For en diagnose må trekkene ha vært der fra tidlig i livet og gi tydelige vansker i hverdagen. Lignende trekk kan også ha andre forklaringer, for eksempel sjenanse og introversjon, sosial angst, ADHD, depresjon eller store belastninger.
Slik leser du resultatet
- 0–3 utsagn stemmer godt eller helt: Du kjenner deg igjen i få av trekkene.
- 4–7 utsagn: Du kjenner deg igjen i en del av trekkene.
- 8–12 utsagn: Du kjenner deg igjen i mange av trekkene.
Utsagnene er skrevet av Kalkulatorkongen, og inndelingen er bare en hjelp til å lese svarene. Det finnes ingen fasit for hvor mange utsagn som «betyr» autisme i denne testen. Mange som ikke er autister, kjenner seg igjen i flere av dem, og noen autister kjenner seg igjen i få – for eksempel fordi de har lært seg å skjule trekkene.
Slik kan du bli utredet
- Voksne: Snakk med fastlegen, som kan henvise deg til utredning i spesialisthelsetjenesten. Avhengig av hvor du bor, skjer det ved et distriktspsykiatrisk senter (DPS) eller i habiliteringstjenesten for voksne. Helsepersonell kan bruke korte, validerte skjemaer som AQ-10 som et første steg.
- Barn og unge: Snakk med fastlegen, helsestasjonen eller skolehelsetjenesten. De kan henvise til psykisk helsevern for barn og unge (BUP) eller habiliteringstjenesten for barn og unge.
- Utredningen bygger på samtaler, observasjon, spørreskjemaer og opplysninger om oppveksten, gjerne fra foreldre eller andre som kjente deg som barn.
Autismeforeningen i Norge og NevSom (Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier) har god informasjon for deg som lurer, og for pårørende.
Kilder
- Helsenorge.no: «Autisme».
- Verdens helseorganisasjon: ICD-11, 6A02 Autismespekterforstyrrelse, og WHO: «Autism» (faktaark).
- Allison, C., Auyeung, B. og Baron-Cohen, S. (2012). Toward brief “red flags” for autism screening: The Short Autism Spectrum Quotient and the Short Quantitative Checklist in 1,000 cases and 3,000 controls. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry, 51(2), 202–212.
- NICE (2012, oppdatert 2021). Autism spectrum disorder in adults: diagnosis and management (CG142).